Alternative fakta, kreative vinklinger og følelsesladet polemikk

I min verden er ting enten rett eller galt. Det er få gråsoner mellom ettall og nuller. Du har lite slingringsmonn i en programkode. I min bransje derimot, er det mange gråsoner og tilsynelatende uendelig med slingringsmonn. Det er ofte et stort gapende hull mellom hva som loves og hva som leveres. Dette er mulig fordi kunder og brukere sjeldent har teknisk kunnskap til å vurdere kvaliteten på arbeidet som ligger bak en applikasjon.
Det endrer forsåvidt ikke det faktum at rammer og regler er ufravikelige i et gitt programmeringsspråk, eller at applikasjoner har et gitt sett med muligheter og begrensninger. Det dreier seg om forventningsavklaring og etterrettelighet.
Det er valg i Norge. Du kan ikke ha åpnet en avis, logget deg på sosiale medier, eller beveget deg ute blant mennesker, uten å få med deg det. Partiene kjemper om velgernes gunst for å få en plass ved bordet der avgjørelser blir tatt og som vanlig snakkes det med store bokstaver og utestemme i det offentlige rom. Ideologibasert retorikk med klar polarisering, det er oss mot dem, det er vi mot de.
Det har aldri vært lettere enn i dag  å hente inn enorme mengder data og la maskiner uten ideologisk bias, eller partipolitisk agenda hente fram uomtvistelige sannheter basert på datasett. Det har tilsynelatende heller aldri vært vanskeligere å gjøre nettopp dette. Alternative fakta, kreative vinklinger og følelsesladet polemikk trives godt i et klima der virkelige fakta har karrige kår.
For meg er det ganske enkelt. Enten har arbeidsledigheten gått opp, eller så har den gått ned. Den kan umulig ha gjort begge deler med mindre det hersker full forvirring om hva arbeidsledighet er og hvem som er arbeidsledig. Med mindre man er uenige om selve begrepet arbeidsledighet og hvem som kan defineres som arbeidsledige, eller ikke, må det altså finnes en fasit på om det har vært en oppgang, eller en nedgang i arbeidsledigheten.
Samme er det med sykehuskøen. Enten får man behandling raskere og det er færre mennesker i kø, eller så stemmer ikke dette. Eller hva med fraværsgrensa? Enten så fungerer den og elever har mindre fravær, eller så fungerer den ikke og elever har like høyt, eller mer fravær. Det kan da umulig være så vanskelig å finne en fasit på dette?
Problemet er at i et samfunn der vi opererer med flere fasiter, alternative fakta og kreative vinklinger, mister sannheten sin kraft. I stedet for å kunne ta opplyste og informerte valg, henvises vi til å fatte beslutninger basert på følelser. Når det virker som en umulig oppgave å få fakta på bordet, får synsing og føleri ta førersetet. Politikere, mediene og offentlige instanser sliter stadig oftere med å fremstå som troverdige, nettopp fordi følelser og fakta ofte har vanskelig for å gå hånd i hånd.
Det agiteres, debatteres og kveruleres på gater og torg, i pauserom på arbeidsplassen, i skolekantina, i mediene og på sosiale medier. For hver gang det presenteres alternative fakta, eller debatteres uten forankring i den virkeligheten jeg ser hver dag, blir det vanskeligere å fatte et informert valg. For hver artikkel der fakta får vike for føleri, mister jeg litt mer tro på partienes gjennomføringsevne. For stadig oftere fremstår det som om de som uttaler seg har beina solid plantet i løse lufta og et økende problem med å huske hva de sa sist.
Nå finnes det lyspunkt. Det finnes politikere som fremstår som om de er opptatt av å finne sannheten, komme til bunns i saker og belyse et problem fra flere hold. Jeg har så avgjort ikke mistet troen på demokratiet til den grad at jeg kommer til å holde meg borte fra stemmeurnene i år heller og i morgen, i morgen kommer del 3 av “Å hacke et valg” og det kan jeg love at er fakta.