Å hacke et valg Del 1

Det er valgår og mediene pumper på i kjent stil med valgrelatert stoff. Dette lovte de, dette har de holdt, dette har de ikke holdt. Nedganger og oppganger måles, synsing, meninger og blandes avsløringer og oppklaringer. Det er i og for seg ikke noe nytt i det, men 2017 har brakt med seg et nytt parameter, valg-hacking.  

Hva betyr det å hacke et valg? Begrepet brukes skjødesløst og som oftest uten grunn. Å hacke et valg må bety at noen bevisst velger å angripe et datasystem, ment for å registrere, eller telle stemmer. Hacking av e-poster, bruk av gode strategier i sosiale medier, eller massive kjøp og bruk av apper, eller digital reklame har altså ingenting med valg-hacking å gjøre.

Dersom noen hacker et partis, eller en kandidats epost, med det formål å skade partiet eller kandidaten, er dette så klart ulovlig. Kan det påvirke valget? Ja til en viss grad, dersom partiet, eller kandidaten har gjort noe dumt. Er det valg-hacking? Nei, det er hacking rettet mot et parti eller en kandidat.

Så hva med sosiale medier? Det skrives side opp og ned om mørke poster, poster der man benytter seg av målrettet reklame for å treffe velgere. Er dette valg-hacking? Nei, det er smart bruk av tilgjengelig teknologi og kunnskap for å nå ut til velgerne. Kan det påvirke valget? Ja så klart, akkurat som ved bruk av andre medier tidligere.

Hva med apper da, eller skreddersøm av digital reklame? Nei, det er heller ikke hacking, i noen form eller farge. Det dreier seg om at man anerkjenner påvirkningskraften som denne typen kanaler gir.

Bildet er en skjermdump fra https://www.medier24.no/

Forskjellene mellom digital kommunikasjon og bruk av tradisjonelle kanaler er mange. Det er rimeligere, man kan måle effekt umiddelbart, det er enklere å finne gode målgrupper for budskap og ja, man kan velge å skjule deler av kommunikasjonen for andre enn de man kommuniserer med .

Partiet rødt mener dette er svært farlig og pressesekretær Aastebøl sier:
“– Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet. Man kan skjule hvem man retter annonser mot. Og reklame kan få virke en uke før motstanderen får med seg kritikken”
Du kan lese hele artikkelen her.  Det konkluderes med at alle partier bør fremlegge annonseregistrere med oversikt over alt som postes i sosiale medier, både offentlige poste og såkalt mørke poster.

Skal man da også fremlegge lydlogger fra telefonsamtaler og besøk ved dørbank? Skal eposter som går til medlemmer, styringsgrupper eller mennesker med verv legges frem også? Skal all politisk kommunikasjon innad i partiet og mellom parti og potensielle velgere offentliggjøres? Hvor setter vi grensene for kontroll og ikke minst, hvem skal kontrollere?

I del 2 av “Å hacke et valg” skal vi se nærmere på fenomener som digitale svertekampanjer, sock puppets og like farms. 
Godt Valg!